Hjelp

Clematis macropetala 'Georg' E

Norsk navn: Kronklematis 'Georg' E

Egenskaper

}
}
}
Herdighet

H6

Blomsterfarge

Fiolett

Blomstringstid

Juni, Juli, August, September, Oktober

Lysforhold / Toleranse
Høyde

Mellom 2 og 3 meter.

Planteavstand

Hekk: 2 meter

Gruppe: 2 meter

Bruksområde

Plantegruppe

Verdifulle egenskaper

Jevnt gjenblomstrende fra mai og til utover høsten med violette kronblader og hvit midt. Bladene får høstfarge i lysgule nyanser.

Beskrivelse

Kronklematis, som står nærmest kultivaren, er en krypende eller klatrende, tett forgreinet art med planter som kan bli 2-3 meter høy. Arten har stengler med ribber. Unge blader har purpurskjær. Siden blir bladene matt mørkgrønne, snaue.Bladskaftet krøller seg omkring stengler, greiner eller oppbindingstråder. Om høsten faller småbladene av, mens bladskaftet sitter varig festet til stengelen og kan bidra til å holde plantene oppreist. Bladene får høstfarge i lysgule nyanser. Blomstene sitter enkeltvis og nikkende på 8-10 cm lange skaft. De har fire opptil 5 cm lange, mørkfiolette ytre blomsterblader, kalt tepaler. Disse peker nokså mye ut til siden slik at blomstene får åpen klokkeform. Kultivaren skiller seg fra andre arter og kultivarer i denne gruppen ved at den har jevn gjenblomstring i hele perioden fra mai til langt ut på høsten. Frukthodene er svært dekorative. De ser ut som hårete, gråhvite dusker.

Bruk

Kronklematis ble innført til Europa så seint som i 1912. Klematis er egentlig ingen god klatrer, men bladskaftet har sterk tendens til å slynge seg omkring tråder, stengler og greiner. Dersom plantene ikke har noe å klenge seg til, må stenglene hjelpes i veg. Plantene nyttes særlig ved vegg, pergola eller spalier, men de kan også plantes ved fjellskråninger og nær busker eller trær med åpen krone. Der kan stenglene slynge seg fritt i greinsystemet. Gode eksempler er rogn, asal og hagtorn. I mindre busker blir klatreplantene raskt for dominerende, og i verste fall skygger de ut planten de klatrer på. Kultivaren kan også være aktuell som markdekker, men det forutsetter effektive, forebyggende tiltak mot ugras.

Vokseplass

Kultivaren stiller små krav til jordbunnsforholdene. Klematis kan plantes både i sur og alkalisk jord. Plantene kan også trives bra på tung leirjord, men de krever drenerte forhold. De kan vokse godt på skyggefulle steder, men blomstringen blir rikest under gode lysforhold. Når klematis blir plantet inntil en vegg, må en sørge for at rotsystemet kommer utenfor det området som tørker raskt opp, ellers må en vanne daglig inntil plantene er godt etablert. I motsetning til mange andre klematis skal arter og kultivarer i denne gruppen plantes med rothalsen i jordoverflaten. I naturen vokser klematis på steder der rotsystemet og mange av stenglene er skygget.